Nov

11

Forbønn eller anklage?

Krister Turøy — Filed Under God is Good!, Teaching 

I forrige post skreiv jeg at jeg skulle legge ut en forklaring på hvorfor kommentarene ble slettet under innlegget “Ekte vs falske profeter”. Grunnen til dette er flerdelt og jeg ønsker her å gjøre rede for noen av dem. Det som følger under er særlig rettet mot innlegg som er av kristen karakter, men gjelder selvsagt for alle innlegg.

1. Direkte personangrep og kritikk mot navngitte personer, menigheter og tjenester er ikke noe som vi kan stå inne for å ha på bloggen vår, selv om det ikke er skrevet av oss selv.

Jesus forteller oss at noe av det værste vi kan gjøre er å være en snublesten. Han sier i Matteus 18 at det ville være bedre for den personen å ikke være født enn å bli en snublesten for en av “disse små som tror på Meg”. Han gav oss klare instrukser om hvordan vi skulle gå frem med en bror eller søster som er i synd – slik at vi ikke skulle bli snublestener. I Matteus 18:15-17 står det at vi først skal gå personlig og ta det opp med han/henne. Dersom det ikke hjelper så skal en ta med seg en eller to andre slik at vitners nærvær skal hjelpe til med å holde det ærlig, og prøve igjen. Bare dersom ikke det hjelper skal en ta det med menigheten. Men selv da kan det eneste motivet bak handlingen være ren kjærlighet for den en mener har trådd feil, for å korrigere, ikke for å blottlegge og dømme. Gud skal være dommeren og Han er i stand til å korrigere sine barn når de trår feil. Vi har ingen rett til å innta den rollen for Han, da setter vi oss selv høyere enn Han. Når vi kritiserer andre så kritiserer vi også Gud og den jobben Han gjør. Kritiserer vi noens lederevner så er det også Guds lederskap vi klager på. Vi sier med andre ord at Han ikke klarer å korrigerer sine egne barn.

Skriftene viser til to handlinger som foregår kontinuerlig foran Guds trone. Det er disse to som er hovedpunktet i krigen mellom Guds rike og mørkets rike. Den ene handlingen er forbønn: Jesus “lever for å gå i forbønn for dem”, Heb 7:25. I den grad vi står ved Ham, vil Jesus bruke oss til å gå i forbønn, for vi er kalt til å være “et bønnens hus for alle folkeslag,” (Mark 11:17). Den andre er anklage: satan blir kalt “anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt”, (Åpenbaringen 12:10). Som vi vet så er satan kastet ut av himmelen og har ikke lenger tilgang til Guds trone. Men det har vi som er de hellige. I den grad vi gir fienden adgang i livene våre vil han bruke oss til å utføre den djevelske handlingen for han, å anklage våre brødre og søstre foran Guds trone.

Det er noen utrolige vers i Jesaja som lyder slik: “Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor ditt åsyn. Herrens herlighet skal følge etter deg. Da skal du påkalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: “Her er Jeg.” Hvis du tar åket bort fra din midte, slutter å peke finger og å tale ondt, hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den ydmykede sjel, da skal ditt lys renne i mørket, og ditt mørke skal bli som høylys dag.” Jesaja 58:8-9

Vi er lovet at dersom vi tar bort åket av kritikk fra vår midte (som her er omtalt som å “peke finger og å tale ondt”) vil vårt lys bryte fram, vår legedom vil komme hurtig, Guds herlighet vil følge oss og Gud kommer til å svare på bønnene våre. Det er muligens ikke noe annet som har makt til å endre Kirken, og livene til hver troende, så radikalt som det å snu vår kritikk til forbønn. Det er også mulig at avhengighet av kritikk er hovedgrunnen til at det er så lite lys, så lite helbredelse, så lite av Guds herlighet og så få bønnesvar i Kirken i dag.

“Tal ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om en bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men dens dømmer. Det er én Lovgiver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i fortapelse. Hvem er da du som dømmer en annen?” (Jakob 4:11-12)

Det er de i dag som tolker Bibelen dithen at det kreves av de at de dømmer folk offentlig og advarer mot ting de ikke selv forstår. Det er folk som ikke kan godta noe Gud gjør dersom Han ikke har diskutert det med de først. Det er også noen som ikke klarer å ta imot noe fra Gud som kommer gjennom folk som en ser på som mindre moden enn seg selv, mindre åndelig enn seg selv, eller fra noen som ikke har vært frelst like lenge som en selv, eller bare fordi de ikke ser ut slik en forventer.

Dette er stolthet. Når vi kritiserer noen andre er det fordi vi ser på oss selv som bedre enn de. Dette fører til noe en virkelig bør frykte – Guds motstand. “…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6). Det ville vært bedre for oss å ha alle demonene i helvete mot oss enn Gud!

Det er mange unnskyldninger som blir brukt av folk for å omgå Guds gode ordning for hvordan en skal behandle en bror eller søster som lever i synd. For eksempel: “når de har en offentlig tjeneste så har vi rett til å eksponere de offentlig” eller “jeg visste at han ikke ville høre på meg.” Men Gud visste jo at ikke alle ville komme til å høre på oss for det kommer tydelig frem i og med at Han gav oss tre trinn på fremgangsmåten sin. Når det gjelder argumentet om offentlig tjeneste så holder ikke den logikken for alle har en offentlig tjeneste i større eller mindre grad. Hvem bestemmer at en tjeneste har blitt så offentlig at det frigjør oss fra å følge Guds Ord?! Den som tar seg slike friheter med de klare retningslinjene til Jesus har i følge det jeg ser påropt seg myndighet til å legge til Guds Ord.

Hvis vi tror at en som har en stor menighet eller tjeneste lever i synd, og vi ikke er i stand til å overbevise han med vår gave til å bedømme ånder, da la oss ikke være den som utøver dommen. Begynne ikke å anklage – gå i forbønn! Vi må ha tro for at Gud vil ta seg av sine egne, og dersom ikke vi når frem så må vi ha tro for at Gud vil gjøre det i Sin tid. Dette er for å beskytte oss selv fra en verre skjebne enn vår bror som er i synd – å bli en snublesten.

Dersom vi ikke har fulgt Jesus ord fra Matteus 18 så har vi absolutt ingen rett til å snakke med andre om synden, og langt mindre å gå offentlig med det. Selv det vi kaller å “få en annens syn på saken” er noe Gud vanligvis vil kalle sladder. “La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte. For det et menneske sår, det skal han også høste.” Gal 6:7

“Brødre, hvis et menneske blir grepet i en overtredelse, skal dere som er åndelige vise en slik til rette med en ydmyk ånd. Og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.” Gal 6:1

2. “Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte” 2.Tim 2:14-15.
Disse versene er styrende for hvordan innlegg og kommentarer skal være som blir postet på bloggen vår. Når noen er uenige med oss så er det helt greit og faktisk også helt ufarlig :) Vi ønsker å presentere våre synspunkter og svare på kommentarer på en rett måte (ref 2.Tim 2:14-16 og 23-25, Kol 4:6, 1.Pet 3:15-16).

Hvis noen mener at vi ikke legger fram Sannhetens Ord på en rett måte så er det fint om vi får vite hva det gjelder, spesifikt. På den måten kan vi enten forklare bedre hva vi mente eller vi får ny innsikt og kunnskap om Gud gjennom samtaler med dere.

Fra nå av kommer vi ikke til å slette kommentarer i bloggen vår, men kommentarer blir heller ikke godkjent (og da blir de heller ikke lagt ut) dersom vi mener de inneholder noe der som vi ikke ønsker å presentere basert på det jeg har skrevet allerede i dette innlegget. Om noen slike kommentarer kommer inn vil avsender kontaktes dersom han/hun har lagt inn mailadressen sin, og så blir vi enige om hva vi gjør med kommentaren.

Alle kan si hva de mener. Men man har ikke rett til å få sagt alt hvor som helst. Ei heller i vår blogg. Jeg håper at ikke dette har skremt noen fra å svare på innlegg eller diskutere med andre her. I stedet så håper jeg at dette kan gjøre at vi alle tenker oss om før vi poster noe her og til daglig når vi snakker med hverandre. La oss huske på at “kjærligheten dekker over en mengde synder.” (Jakob 4:8b)

Guds fred!

Comments

2 Responses to “Forbønn eller anklage?”

  1. Lise on November 11th, 2008 01:34

    jeg synst dere kan fortelle litt om hva dere skal i usa og slikt jeg! det gleder jeg meg til å høre!

    klems!

  2. Krister Turøy on November 11th, 2008 01:46

    Det har jeg lyst til å fortelle om også, Lise! Kanskje nå visumet er i orden :) Intervjuet er på torsdag så da trenger vi bønnestøtte. Glad i deg, søstera mi :)

Leave a Reply